Datagrunnlag

Registreringene i Kukontrollen er og har alltid vært hovedpilaren for beregning av avlsverdier. Disse gir informasjon om

• Dyras prestasjoner (mjølkeytelse, helse, slakteverdi, fruktbarhet, lynne mm.)

• Slektskap mellom dyr (mor og far til hvert enkelt dyr)

• Miljøforhold som det skal korrigeres for

Med bruk av GS, suppleres denne informasjonen med genotypedata. Dette er data som baserer seg på avlesning av dyret sitt DNA

Denne informasjonen forteller i hvor stor grad de dyra som er genotypa deler like varianter (haplotyper) av DNA-et med andre dyr som er genotypa.

Et eksempel

La oss bruke et eksempel som beskriver hvordan dette virker i praksis. Eksempelet baserer seg på ni fullsøsken som er resultat av ei embryoskylling på Store Ree. Mor til kalvene er 80520 Ebba og far er 12356 NR Gard-P. Når disse kalvene er nyfødte, baserer forventningene til disse seg fullt og helt på kvaliteten av foreldrene.

Med en far som har 37 og en mor som har 35 i avlsverdi (per 21. mai 2025), har kalvene 36 i avlsverdi som er gjennomsnitt av mor og far. Forventningen er akkurat lik til alle de ni søsknene. Når kalvene har blitt GS-testet, og informasjonen fra den inkluderes i avlsverdiberegningen, ser vi at det er stor forskjell i avlsverdien til kalvene i fullsøsken gruppa. Den beste og dårligste i dette eksempelet skiller med 23 avlsverdipoeng. Skulle vi velge en av disse for videre avl, er det ikke tvil om hvem som er favoritten.

Hvordan brukes GS-data?

Figur 1 er en illustrasjon på hvordan GS-informasjon nyttes til å beregne sikre avlsverdier på unge dyr som enda ikke kan vise til egne prestasjoner. Figuren viser stamtavla i tre generasjoner tilbake for fullsøskenene i eksempelet over. Hver av de blå boksene angir aktuell forfeder, fødselsdato på denne, totalt antall avkom den aktuelle oksen i stamtavla hittil har fått (#avkom) og hvor mange av disse som er genotypet vises i parantes. Den siste linja i de blå rutene viser hvor mange avkom med mjølkeopplysninger hver av oksene i stamtavla har og hvor mange av disse som er genotypet i parantes (med rød skrift). Som eksempel ser vi at farfar til kalvene, 12165 Kleiva-P-ET, totalt sett har fått 1974 kvigeavkom. Av disse avkommene har 628 blitt genotypet. Av alle disse døtrene til denne oksen er det 466 døtre som det hittil er rapportert mjølkeopplysninger på, og av disse er det 222 som er genotypet. Nettopp slike slektninger som både er genotypet og som har fenotypeinformasjon, er selve grunnlaget for beregningen av avlsverdien til kalvene som foreløpig ikke har egne opplysninger. Gjennom genotypingen finner man ut hvilke gener kalvene deler med de genotypa slektningene. Det er da mulig å se om de deler gener med de slektningene som har høy eller de som har lav produksjon, med de som har godt eller dårlig jureksteriør, høg eller lav utmjølkingshastighet mm. Desto flere genotypa slektninger som kalvene har, både på mor og farsida, desto sikrere blir avlsverdien til de unge dyrene. Dette forklarer hvorfor det er så viktig at en stor andel av produksjonsdyrene er genotypet.

Hvor sikre er vi på at vi velger riktige avlsdyr?

Geno hadde en forsiktig og avventende holdning til innføring av GS. Strategien var å ta det i bruk når vi var trygge på at sikkerheten på utvalget var god nok. En forutsetning for at seleksjon av unge dyr basert på GS skal fungere, er at et tilstrekkelig antall dyr med fenotyper i populasjonen er genotypet og at disse er godt fordelt på ulike okselinjer. I oppstarten hadde vi naturlig nok et begrenset antall genotypa dyr. Når teknologien ble tatt i bruk, bestemte Geno seg for å genotype et høyt antall dyr som tiltak for å rekruttere de aller beste avlsdyrene som seminokser og embryodonorer. Samtidig kom motivasjonen blant produsenter for å genotype egne kviger og kyr. I dag nærmer vi oss 300000 genotypa NRF-dyr som er et høyt antall sammenligna med andre populasjoner. I perioden fra GS ble tatt i bruk, ser vi at vi har hatt en økning i sikkerheten på avlsverdien, og i dag føler vi oss veldig trygg på at de kalvene som Geno kjøper inn, er blant de aller beste som til enhver tid blir født. I Buskap nr. 4 i 2017 ble GS-sikkerhetene for de ulike egenskapene presentert slik de var beregnet til å være på den tiden, og de varierte da omkring 0,6-0,7. På den tiden fantes det knapt 20 000 genotypa dyr, som var omtrent likt fordelt på begge kjønn. I dag har vi 10 ganger så mange genotypa dyr, omkring ¾ av disse er hodyr, og 140 000 av disse har kalva til sammen ca 330 000 ganger. Det betyr at det nå finnes mye produksjonsdata, kalvings- og helseopplysninger og kvigevurderinger på et stort antall genotypa dyr. Det finnes også 92 000 eksteriørmålinger på omkring 60 000 genotypa dyr. Alle disse opplysningene bidrar til en kontinuerlig økning i sikkerheten på avlsverdien på alle genotypa dyr. Sikkerheten på indeksene på unge genotypa dyr har jevnt over steget med 10 prosent og ligger i dag på mellom 0,8 og 0,9. Med alle de andre godene som innføringen av genomisk seleksjon har ført med seg, har avlsframgangen økt med 3-4-gangen fra 2012 og fram til i dag.